Livets kalkyle

På grunn av koronaviruset, smittevernpolitikken i Norge og i utlandet og oljeprisfallet er verdien av norsk økonomisk aktivitet sterkt nedadgående. Tall fra NAV tilsier at arbeidsledigheten i går var 12,5%. På årsbasis var den ikke så høy i mellomkrigstiden. De økonomiske utsiktene avhenger blant annet av smittevernpolitikken.

Politikerne vil måtte vurdere nytten av å forlenge det smittevernpolitiske regimet utover 13. april, opp mot kostnadene. De får et tallgrunnlag på mandag, når en ekspertgruppe leverer sin rapport. Gruppens fokus blir trolig på om en fortsettelse av politikken, i en eller annen form, koster mer i form av tapt inntekt enn verdien av de positive effektene på liv og helse. For noen er det kanskje noe som skurrer her. Vurderes liv og helse opp mot penger og økonomi? Nei, egentlig ikke. For hva en slik kost-nytte-betraktning til syvende og sist dreier seg om, er å beregne poltikkens positive direkte effekt på liv og helse opp mot dens negative indirekte effekt på liv og helse via et bortfall av inntekt.

Inntekt er viktig fordi det sier noe om hvor lenge vi kan forvente å leve og hvor godt vi har å ha det mens vi lever. Inntekten sier ikke alt, selvsagt, men den sier en god del. Desto høyere inntekt, desto bedre ernæringsmuligheter, desto bedre helsetjenester, desto lenger forventet levealder, desto bedre utdanningsmuligheter, desto flere interessante jobbmuligheter, osv. Hvis smittepolitikken koster mer enn det smaker, betyr det at vi får mindre liv og helse enn vi kunne ha hatt uten smittepoltikken. Med liv forstått som sum av forventet gjenværende leveår, og helse forstått som samlet psykisk og somatisk velvære. Et problem her er at mens man lett visualiserer nytten av forlenget smittepolitikk – et bilde av en koronasyk som reddes av respiratorer, kan det være vrient å konkret skue kostnadene. Jeg prøver å anskueliggjøre kostnadene ved å forenkle og konkretisere.

Anta at man vurderer å forlenge dagens smittevernpolitiske regime fra 13. april til fellesferien. Det er grunn til å tro at dette gir færre smittede, færre syke og færre koronadødsfall enn om politikken oppheves 13 april. Ifølge FHI var gjennomsnittsalderen til de 28 personene som innen kl. 8 i dag hadde dødd av koronasyken 85 år. Aldersspredningen var 62 til 95 år. Basert på utenlandsk statistikk antar jeg at 70% av dem som har dødd har vært menn og at alle døde har hatt minst én annen alvorlig helsetilstand. Jeg antar at forventede leveår til dem som har dødd var 3 år før de fikk koronasyken, nesten halvparten av forventede leveår til en typisk 85-åring. Anta at hvis smittevernpolitikken forlenges, så dør det 200 færre slike personer i 2020 enn om politikken avsluttes 13. april. Det betyr en gevinst på 600 ekstra leveår. Dette er nytten i mitt tenkte eksempel. Så kostnadene.

Fra 1900 til 2018 var det en statistisk signifikant sammenheng mellom ledighet og selvmord. I år hvor ledigheten gikk opp, steg ofte også selvmordsraten. Korrelasjonskoeffisienten er 0,35. Korrelasjon er ikke kausalitet, og det er lett å finne unntaksår, så disse tallene må tolkes varsomt. Men jeg legger til grunn at hvis dagens smittevernpoltikk forlenges til fellesferien, så vil ekstra ledighet ha en effekt på selvmordsstatistikken. Hvor stort må utslaget være for å oppveie smittevernpolitikkens tenkte nytte?  Ifølge FHI var medianalderen til dem som tok sitt liv i fjor 47 år. 70% av dem som tok livet sitt var menn. Ifølge SSB kan menn på 47 år forvente å bli 83,5 år. Kvinner på samme alder kan forvente å bli 85,5 år. Livsårsregnskapet, i mitt tenkte eksempel, går da i minus det blir mer enn 16 ekstra selvmord som en indirekte konsekvens av at smittevernpolitikken forlenges til fellesferien.  

Jeg føyer kjapt til at jeg ikke har noe grunnlag for å si at om en forlengelse av smittevernpolitikken netto har negativ eller positiv effekt på forventede leveår. Tre svakheter ved mitt tenkte eksempel er at jeg ikke tar med konsekvensene utover 2020, at jeg ikke tar høyde for at gjennomsnittlig alder på dem som dør kan synke hvis flere koronasyke må på intensiven og at jeg kun fokuserer på én mulig negativ indirekte effekt.

Ikke les mer inn i dette enn hva som er mitt poeng – å prøve å anskueliggjøre hva en kost-nytte analyse av forlenget smittevernpolitikk innebærer. Når det kommer til stykke, gir samfunnsøkonomer blanke i BNP. For oss også handler det om å leve.